Verdensarvstedene kan være unik natur eller unike kulturelle steder. Disse områdene blir ofte populære turistmål. FN ønsker at disse stedene skal beskyttes og bevares for ettertiden, ettersom de er så spesielle.
Unik natur er ofte sårbar natur, og gamle byggverk er også sårbare for menneskelig aktivitet. Derfor er det avgjørende at områdene ikke blir overbelastet eller påført skade. Det finnes dessverre mange uansvarlige turister, og turister har forårsaket ubotelig skade i naturparker og på arkitektoniske landemerker. Spørsmålet er om det er forsvarlig med masseturisme i de mer sårbare. Kan ville dyr og urørte skogene tåle belastningen av nysgjerrige besøkende? Gamle byggverk slites også ned eller blir tagget og ødelagt, og det trengs bare en uansvarlig turist for å ødelegge noe som har stått i tusenvis av år.
Trusler mot verdensarvområder
Mange verdensarvområder er også truet av konflikter, plyndring og klimaendringer. En rekke verdensarvområder har allerede blitt påført skade på grunn av turisme, og det er ikke sikkert alle disse stedene vil være tilgjengelige for folk flest i framtiden. Dersom unike steder skal bevares, må de kanskje først og fremst beskyttes mot mennesker. Eksos fra biler og turistbusser og utslipp fra store cruisebåter er andre eksempler på trusler mot verdensarvstedene. Problemet er at jo flere turister som ønsker å se området, desto vanskeligere blir det å beskytte områdene.
Ironisk nok kan også de som prøver å bevare områdene gjøre stor skade. Dette kan skje dersom restaureringsarbeid blir gjort på feil måte, med bruk av feil materialer. Mange verdensarvsteder ligger i fattige land, der det både mangler ekspertise og penger for å gjøre restaureringsarbeidene.
Folkeforurensning
En av de største truslene er likevel såkalt folkeforurensning. Dette truer også enkelte steder i de norske fjordene, der det til tider kan være langt flere turister enn innbyggere. Det samme skjer i kjente verdensarvbyer som Venezia, der mange føler at de ser flere turister enn kjente byggverk. For mange turister kan rett og slett føre til at et område mister seg selv, og at kulturen folk kommer for å oppleve blir vannet ut og forsvinner, slik at byen bare blir et skall av tomme, gamle bygninger.
Forsøpling er et annet problem, og masseturismen og ønsket om økonomisk gevinst truer med å ødelegge flere verdensarvsteder. Eksempler på dette er blant annet at myndighetene planla å lage stolheiser til Machu Picchu og Petra. Noe slikt ville selvsagt ha ødelagt opplevelsen av disse stedene. Heldigvis klarte UNESCO å stanse planene. Flere veiprosjekter og også blitt stanset fordi UNESCO har truet med å slette områder fra verdensarvlisten.
Det er landene selv som har ansvar for å ivareta verdensarvstedene. Det eneste våpenet UNESCO har for å bevare stedene, er trusselen om at stedet kan bli strøket av listen. Problemet er at mange gjerne vil tjene penger, og det kan gå på bekostning av bevaring. Her er det altså en fin balansegang